Jeg snakker selvfølgelig om cupfinalen 2008 mellom Stabæk og Vålerenga...
Jeg hadde behov for å sove ut etter cupfinalefesten på Youngstorget dagen i forveien med påfølgende videoreprise av cupfinalen fra 1997. Tommy og søsteren hans var vel ca. like slitne. Vi klarte derfor ikke å bli med på å gå i tog, men ankom istedenfor Ullevaal halvannen time før kamp med t-banen.
Da vi gikk inn fikk vi utdelt kampprogrammet som var tjukt (det viste seg fort at den ene halvdelen var totalt uinteressant) Plassene våre var gode, litt til høyre for målet lengst oppe på Bend-it tribunen. Presentasjonen av spillerne med små barn som løp ut på banen for hver spiller som ble ropt opp var annerledes og morsom. Jeg noterte meg at Kjetil Wæhler var klar til kamp til tross for skadespekulasjoner. Jeg la også merke til at det ikke var funnet plass til Bengt Sæternes i startoppstillingen. Moa og Daniel startet sammen på topp.
Jeg må ærlig innrømme at jeg var ganske nervøs og usikker før kampen startet. Heldigvis viste gutta innsats og nervene roet seg betraktelig ganske fort. Vi hadde kontroll på Stabæk de slapp ikke gjennom. Våre gutter ville mest... Da 0-1 satt bak Jon Knutsen ble det elleville jubelscener. Derfra og ut var det ingen tvil for meg. Stabæk hadde aldri en sjanse...det var vårt (og du tar ikke noe som er vårt!) 0-2 målet kom ikke lenge etter pause og jeg fikk det faktisk ikke med meg. Plutselig var det jubel og folk hoppet opp og ned. Det tok ikke lang tid før jeg deltok i feiringen. 0-3 og jubelen vil ingen ende ta. Stabæk kommer tilbake og setter inn utligning til 1-3. Tanken om at vi skal legge oss og la det glippe sveiper såvidt gjennom hjernen, men gutta viser styrke og vi har ikke fått tenkt tanken før 1-4 sitter i Stabæk-målet. Tribunen eksploderer, vi har skjønt at det kommer til å gå veien. "Så jævla enkelt, for det var så jævla enkelt", runger fra tribunen. Kampen blåses av og vi får flere jubelscener. Spillerne er så glade og de hyller publikum, trenere, støtteapparat, miniklanen og hverandre. Vålerenga er norgesmestere 2008!
Vi må en tur hjemom for å skifte deretter er det sirkusteltet på Youngstorget som gjelder. Det er kø for å komme inn og det regner. Inne vises kampen i reprise på storskjerm, det er herlige bilder å se. Tommy Steine kommer inn på scenen, vi synger og feirer. Blodsbrødre holder konsert. Vi får coverlåter fra Jokke, Dum Dum Boys, CC Cowboys og rocka versjoner av gamle Knutsen og Ludvigsen slagere. Anja og jeg hopper opp og ned, skriker og gauler. Etter noe som fortoner seg som en evighet ankommer endelig spillerne. De blir presentert en og en og kommer inn på scenen for å motta sin fortjente hyllest. Vi får noen intervjuer og Moa får en drøss med priser. Kristofer Hæstad uttaler "at dette er det største han har vært med på" og skaffer seg mer plass i Vålerengasupporternes hjerter. Da spillerne forlater scenen, går vi fra Youngstorget. Det å stå på brostein og betong er ikke godt for vonde bein. Vi bestemmer oss for å gå innom McDonalds, siden det ligger rett borte i gata. Jeg bestiller en Chicken Premium som jeg ser på veldig lenge, spiser to biter av, ser på litt lenger og ender opp med å kaste. Pommes frites smaker jeg ikke på en gang. Fantaen derimot forsvinner overraskende fort. Vi tar banen hjem, Vålerenga er norgesmestere, det har vært en bra helg... =)
Kommentarer