MeeYuns verden

I går kveld var jeg høyt oppe etter avansement til cupfinalen. Vi feiret seieren med å stresse hjem for å se TV2-sporten som ikke gadd å gi kampen særlig dekning (det gjaldt jo ikke Brann), spise pannekaker og drikke Mozell. Jeg kom i seng rundt kl.00 og sovnet fort. I dag startet dagen med at klokka ringte kl. 06.30 og jeg sto opp. Etter å ha dusjet finner jeg ut at jeg har ingenting å ha på meg. I tillegg har jeg ingen bukser som passer lenger. Forsøket på å "ta på meg" et pent ansikt ender med mer øyenskygge under øye enn over øyet og jeg ser ut som en psykedelisk klovn. Magen krangler og jeg går på do to ganger. Da jeg er klar til å gå finner jeg selvfølgelig ikke adgangskortet mitt til jobben. Jeg ringer Tommy og spør om han har sett det, noe han ikke har. Nå er jeg sint og Tommy tror jeg kjefter på han, jeg klarer å avverge en krangel og vi avslutter samtalen. På toppen av det hele har jeg funnet ut at jeg er så utrolig blakk, 300 kroner på konto som skal holde til tirs

Etter 90-minutters spill (+tillegg) var det endelig klart: Vålerenga møter Stabæk i cupfinalen på Ullevål 09. novemeber. Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa! Herregud så deilig! *ekstase* *vill og hemningsløs jubel* Før kampen var nok nervene i høyspenn hos de fleste som holder med Oslo-klubben. Denne sesongen har gitt grunn til mye bekymring. Jeg synes at Ålesundkampen bar tegn om noe positivt etter den begredelige Lynkampen. I tillegg kommer man ikke unna det faktum at cup er cup... Vålerenga kjørte sitt vanlige opplegg før kamp med store flagg, flagg fra miniklanen og selvfølgelig kjerka. Da lagene entret banen og lagoppstillingene ble lest opp ble det som seg hør og bør buet mot motstandernes spillere. Alle unntatt Arni Gautur Arason som nå var tilbake på Ullevål, denne gangen som keeper for motstanderen. Han fikk applaus fra klanen og resten av tilskuerne som holder med oslos stolthet. Kampen begynte bra for Vålerengas del. Gutta presset, kjempet og styrte kampen. Allerede etter knappe fem m

Leser på tv2 underholdnings sider i dag at Hans Petter Buraas og hans dansepartner Gyda Kathrine Block Thorsen har skaffet seg kinesiske lykkearmbånd. Videre står det at disse koster mellom 2500-4500. De er visstnok populære blant de rike og berømte i Norge slik som Jan Thomas og Vendela. Etter å ha sett bilder av armbåndene kan jeg ikke skjønne at de er verdt så mye. Materialene er visstnok håndmalt porselen, silikonstrikk og swarowskikrystaller. Jeg kan tenke meg at sistnevnte drar opp prisen betraktelig. Likevel for meg ser det ut som om det kunne vært kjøpt i en krimskramsbutikk og kostet 50 kroner. Kanskje dette er en av grunnene til at jeg ikke slavisk følger moten... Hva synes du? Fritt fram for innspill i kommentarfeltet :)

Så er den endelig bestilt :o) Vi fant tidlig ut at det var ps (tidligere psdata) og netshop som skulle selge disse over nett i Norge. På ps har lagerstatus vært ubekreftet i lang tid. Etter som dagene gikk ble lagerstatusdatoen skjøvet lengre og lengre framover, en dag om gangen og alltid ubekreftet. Så forrige søndag da vi sjekket hadde lagerstatus plutselig blitt bestillingsvare (7 dager). Jeg håper at dette betyr 7 dagers leveringstid totalt fra man legger inn bestilling, men det kan like godt bety 7 dager før den sendes med posten til kunde. Tommy og jeg har nå bestilt ett stk av den hvite utgaven. Vi orket ikke vente på 120 GB harddisk og bestilte derfor utgaven med 80 GB. Jeg ser nå at det står 120 GB på oredrebekreftelsen så det er lov å håpe...

Trykkfølsomme skjermer har vært i vinden en stund bare se på iPhone og iPod Touch + et utvalg av andre produsenters MP3-spillere. Om vinteren er jeg avhengig av hansker eller vanter for ikke å fryse ihjel på fingrene. Ulempen med trykkfølsome skjermer er at de ikke fungerer når man har noe på hendene. Dette har irritert meg mang en gang. Nå er løsningen her siden dotsgloves.com tilbyr vanter med gummiknotter som fungerer på trykkfølsomme skjermer. Man kan velge om man vil ha knotter på den høyre eller venstre hånden og man kan velge knotter på kun tommel, kun pekefinger eller tommel, pekefinger og langfinger. Vantene kommer i to forskjellige materialer vanlig strikk og ragg(sokk). Førstnevnte er å få i fire forskjellige farger. Prisen er 10 dollar for vanlig strikk og 15 dollar for raggsokk. Ikke avskrekkende for min del. Kilder: dingz.no og SlipperyBrick

det er en mann med godt humør... Det sier i alle fall den første linjen i en kjent og kjær barnesang. Jeg er en av mange som hver dag benytter meg av kollektivtilbudet i Oslo. Etter å ha tatt buss og t-bane daglig over lengre tid gjør man seg naturlig nok noen tanker. Generelt sett har jeg et ikke-forhold til bussjåfører. Jeg trenger ikke å ha noen relasjon til dem rett og slett. Om morgenen går jeg på bussen og sier god morgen til bussjåføren. Han sier som oftest god morgen tilbake. Fleksuskortet blir validert på automaten (eller i de fleste tilfeller ikke fordi det kun er et fåtall automater som faktisk fungerer) Jeg er avhengig av korresponderende busser og dette kan være stress. Spesielt om morgenen når jeg skal rekke jobben innen en viss tid. Det hender rett som det er at jeg må løpe til bussen/etter bussen. De dagene bussjåføren ser meg og stopper blir jeg veldig glad og tenker at det var en god start på dagen. De dagene bussjåføren ser meg og ikke stopper blir jeg irritert og te

Jeg har ikke blogget på en evighet... For et halvt århundre siden la jeg ut en poll om The Dark Knight. Spørsmålet var enkelt og greit: "Skal du se The Dark Knight på kino? " Resultatet ser du til venstre.

Før OL startet laget Geir på sykkel en tippekonkurranse på jobben. Målet var å gjette/kalkulere seg frem til hvor mange medaljer av hver valør Norge ville hente hjem. De som har fulgt med på OL vet at Norge tok 3 gull, 5 sølv og 2 bronse. Jeg hadde tippet 4 gull, 5 sølv og 2 bronse. Det viste seg at ingen hadde tippet riktig og jeg var nærmest =) I dag var det annonsering av vinnere og utdeling av premier. Jeg vant gavekort på pizza og kinaekspressen på 500 kroner + heder og ære :) Etter en rask titt på www.ring22222222.no har jeg funnet ut at det ser ut som om hele beløpet må brukes på en gang. Det blir mye mat for lille meg... Siden jeg har vært slapp til å blogge i det siste fikk jeg Ida til å ta et bilde av meg med premien. Resultatet ble vel såder av så mange grunner at jeg ikke orker å ramse dem opp :p

Vi var ute og spiste med jobben som belønning for at 1. linje (de som snakker med kundene på telefon) hadde klart målet som var satt for ""Ett ess i ermet"-kampanjen. Etter felles transport med t-bane fra Tåsen til Majorstua og en rask spasertur opp Bogstadveien kom vi fram til Yaya's i Industrigata. Hva som var bakgrunnen for at vi ble plassert innerst i et hjørne er heller uvisst. Uansett hadde vi det både koselig og intimt i vår lille bungalow. Vi spiste Mixmeny 3. Maten og da særlig suppa vi fikk til forrett var utrolig god =) Det tok tre kvarter fra hovedrettene ble ryddet av bordet til vi fikk dessert. Ikke akkurat god service. Måltidet tok i alt rundt regnet tre timer og det var tre timer på vonde harde benker og stoler. Ida, Hilde og jeg gikk på do sammen. I enden av doen var det et lite rom med speil og en palme. Da vi så oss i speilet så vi plutselig brune ut og veldig blanke i huden. Hilde døpte rommet The Funroom (uttales med overdrevent britisk engel