The Dinner, The Funroom and The Signal

Vi var ute og spiste med jobben som belønning for at 1. linje (de som snakker med kundene på telefon) hadde klart målet som var satt for ""Ett ess i ermet"-kampanjen. Etter felles transport med t-bane fra Tåsen til Majorstua og en rask spasertur opp Bogstadveien kom vi fram til Yaya's i Industrigata. Hva som var bakgrunnen for at vi ble plassert innerst i et hjørne er heller uvisst. Uansett hadde vi det både koselig og intimt i vår lille bungalow. Vi spiste Mixmeny 3. Maten og da særlig suppa vi fikk til forrett var utrolig god =) Det tok tre kvarter fra hovedrettene ble ryddet av bordet til vi fikk dessert. Ikke akkurat god service. Måltidet tok i alt rundt regnet tre timer og det var tre timer på vonde harde benker og stoler.

Ida, Hilde og jeg gikk på do sammen. I enden av doen var det et lite rom med speil og en palme. Da vi så oss i speilet så vi plutselig brune ut og veldig blanke i huden. Hilde døpte rommet The Funroom (uttales med overdrevent britisk engelsk uttale) og vi fant ut at her var det god sjanse for Kodak moments. Det ble derfor til at vi hadde en mer eller bør jeg kanskje si mindre vellykket photosession på The Funroom før vi forlot restauranten.

Deretter bar det hjem til Wenche for å se film. Vi leide film i kjeller'n på 7/11. Alt stod bare hulter til bulter og vi brukte en halv evighet på å bli enige om hva vi skulle se. Valget falt på The Signal. Jeg likte virkelig leiligheten til Wenche. Stor stue, ryddig og med Wenches bilder og malerier på veggene. Hilde hadde skrevet på bloggen sin at hun ville ha barnebursdag, selv om hun ikke mente det så alvorlig. Jeg klarte å overbevise Wenche og Hilde om at det ville være perfekt å ha bursdagsselskapet hos Wenche...og sånn blir det =) Vi skal høre på Spice Girls, drikke rødbrus, spise sjokoladekake, danse Macarena, spise av papptallerkner, ja kort sagt ha skikkelig ordentlig barneselskap. Problemet er hvem vi skal invitere. Tror ingen av oss kjenner så mange som har lyst til å være med. Tilbake til filmen. The Signal startet lovende med creepy det er noen bak deg scener. Vi ropte løp, kjør, lukk døra og andre gode råd mot TV'en, til den kvinnelige hovedrollen. Etterhvert gikk filmen over til å være helt merkelig og komisk. Ufrivillig komisk, virket det som. Folk ble drept hele tiden, men var like levende like etterpå. Vi så til og med hodet til en fyr bli smashet som en vannmelon og like etter var han helt uberørt av hendelsen. Totalinntrykket var skuffelse hos samtlige av oss. Dagen etter søkte jeg opp filmen på Wikipedia og IMDB. Filmen har tre deler regissert av tre forskjellige personer og representerer tre forskjellige sjangre: Grøsser, sort komedie og mystisk kjærlighetshistorie. Mulig det hadde vært en ide å nevne noe om dette på coveret og ikke markedsføre filmen som den beste grøsseren ever... :p