Gå til hovedinnhold

Dagen derpå...en jævla drittdag



I går kveld var jeg høyt oppe etter avansement til cupfinalen. Vi feiret seieren med å stresse hjem for å se TV2-sporten som ikke gadd å gi kampen særlig dekning (det gjaldt jo ikke Brann), spise pannekaker og drikke Mozell. Jeg kom i seng rundt kl.00 og sovnet fort.

I dag startet dagen med at klokka ringte kl. 06.30 og jeg sto opp. Etter å ha dusjet finner jeg ut at jeg har ingenting å ha på meg. I tillegg har jeg ingen bukser som passer lenger. Forsøket på å "ta på meg" et pent ansikt ender med mer øyenskygge under øye enn over øyet og jeg ser ut som en psykedelisk klovn. Magen krangler og jeg går på do to ganger. Da jeg er klar til å gå finner jeg selvfølgelig ikke adgangskortet mitt til jobben. Jeg ringer Tommy og spør om han har sett det, noe han ikke har. Nå er jeg sint og Tommy tror jeg kjefter på han, jeg klarer å avverge en krangel og vi avslutter samtalen. På toppen av det hele har jeg funnet ut at jeg er så utrolig blakk, 300 kroner på konto som skal holde til tirsdag...uff da. Ytterjakka mi går selvfølgelig ikke utenpå den tjukke Vålerengajakka mi og det ender med at jeg dropper Vålerengajakka og går for kun t-skjorte under. For å gjøre det hele komplett har jeg klart å miste flexuskortet mitt og jeg har selvfølgelig ikke klart å registrere det så sjansen for å få det tilbake er vel tilnærmet lik null...


Jeg er sikker på at Murphy morer seg stort i dag. Han har sikkert fest.

Takk gud for at det er fredag!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeff Dunham kommer til Norge 13. april!

Og gjett hvem som har kjøpt billetter :) Tommy og jeg (som begge var sjuke) gikk online et kvarter før ni i morges og sikret oss billetter på det midterste feltet foran, kjent som felt 004 W. (Bare vist på bekreftelsen som W) Plassene er nok litt på siden, men vi overlever... Prisen som er vist er eksklusiv billettavgiften. Alle hjerter gleder seg edit: Lagt til salkart med en rød ring rundt feltet der vi har plasser

Lilo & Stitch

Før noen sier noe som helst..., ja jeg vet det er en barnefilm. Uansett, jeg elsker Lilo & Stitch, den er så morsom og god. Du skal ha et hjerte av stein for ikke å synes at i alle fall noen øyeblikk i denne filmen er artige eller søte. Fant forresten ut at alle tegningene er laget med runde former med vilje. Det er ingen skarpe kanter eller veldig rette streker. Eksempelvis kan man se dette på Lilos kamera som ser ut som om det har blitt blåst opp og på lastebilen, og dekkene på lastebilen, som kjører over Stitch. Jeg har sett denne filmen og søndag ettermiddag ble den hentet fram fra filmhylla igjen :) Memorable qoutes: Lilo: Ohana betyr familie, familie betyr at ingen blir forlatt eller glemt. Lilo: Hunden min har funnet motorsaga! Stitch: Dette er familien min, jeg fant den helt på egenhånd, den er liten og oppløst, men fortsatt god, ja fortsatt god. Lilo: Dette er slemhetsnivået ditt, det er usedvanlig høyt for en på din størrelse. Det må vi gjøre noe med. Hula lærer: Lilo, hv...

Besøk hos frisøren

Det er lenge siden jeg har blogget nå og jeg tenkte det var på tide med et innlegg... Å gå til frisøren er ikke noe jeg gjør så altfor ofte. Når jeg tenker over det er det nok en aktivitet jeg gjør for altfor sjelden. Etter å ha vært hårmodell for Wella ved tre anledninger har jeg ikke gått til frisøren på lang tid, men latt Wella vedlikeholde hårfarge og hårfrisyre. Forrige uke følte jeg at det var på tide å gjøre noe. Håret mitt hadde utvasket farge nederst som nå var blitt gulrotfarget. Det så ut som om det var først mørkt en lengde og så utvasket farge en lengde. Lengden på håret var heller ikke jevn og jeg ville ha pannelugg igjen. Før jeg startet å la Wella herje med håret mitt pleide jeg å klippe meg på Studio Alf i Grensen. Ronny var den frisøren jeg hadde gått til de siste gangene. Da jeg logget meg inn for å bestille time var ikke han lenger på lista. Jeg tok sjansen på Jørgen Lilleløkken, en ung gutt som så ut som om han knapt hadde fylt 17 år. Jeg møtte opp til timen som av...