det er en mann med godt humør...
Det sier i alle fall den første linjen i en kjent og kjær barnesang.
Jeg er en av mange som hver dag benytter meg av kollektivtilbudet i Oslo. Etter å ha tatt buss og t-bane daglig over lengre tid gjør man seg naturlig nok noen tanker.
Generelt sett har jeg et ikke-forhold til bussjåfører. Jeg trenger ikke å ha noen relasjon til dem rett og slett. Om morgenen går jeg på bussen og sier god morgen til bussjåføren. Han sier som oftest god morgen tilbake. Fleksuskortet blir validert på automaten (eller i de fleste tilfeller ikke fordi det kun er et fåtall automater som faktisk fungerer)
Jeg er avhengig av korresponderende busser og dette kan være stress. Spesielt om morgenen når jeg skal rekke jobben innen en viss tid. Det hender rett som det er at jeg må løpe til bussen/etter bussen. De dagene bussjåføren ser meg og stopper blir jeg veldig glad og tenker at det var en god start på dagen. De dagene bussjåføren ser meg og ikke stopper blir jeg irritert og tenker at det var en skikkelig dårlig start på dagen. Jeg mener at bussjåføren godt kan stoppe når en stakkar løper etter bussen etter at den såvidt har startet å forlate holdeplassen. Det å bytte buss er nemlig ikke så greit. Busser blir forsinket og går for tidlig hele tiden. Da er det ikke lett å få byttet når tiden man bare har å gå på mellom avgangene er minutter.
Hver onsdag tar jeg buss 54 til sentrum. Jeg har ikke unngått å legge merke til en av sjåførene som kjører denne bussen. Ved hvert stoppested kommer han med en hyggelig eller morsom kommentar, akkurat nå husker jeg selvfølgelig bare en:
-Ha en fin og romantisk middag!
Jeg synes det er koselig og høre på og det gir liv til en ellers trøtt og kjedelig busstur. Får meg til å smile gjør det også =)
Kommentarer