Etter 90-minutters spill (+tillegg) var det endelig klart: Vålerenga møter Stabæk i cupfinalen på Ullevål 09. novemeber. Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa! Herregud så deilig! *ekstase* *vill og hemningsløs jubel*
Før kampen var nok nervene i høyspenn hos de fleste som holder med Oslo-klubben. Denne sesongen har gitt grunn til mye bekymring. Jeg synes at Ålesundkampen bar tegn om noe positivt etter den begredelige Lynkampen. I tillegg kommer man ikke unna det faktum at cup er cup...
Vålerenga kjørte sitt vanlige opplegg før kamp med store flagg, flagg fra miniklanen og selvfølgelig kjerka. Da lagene entret banen og lagoppstillingene ble lest opp ble det som seg hør og bør buet mot motstandernes spillere. Alle unntatt Arni Gautur Arason som nå var tilbake på Ullevål, denne gangen som keeper for motstanderen. Han fikk applaus fra klanen og resten av tilskuerne som holder med oslos stolthet.
Kampen begynte bra for Vålerengas del. Gutta presset, kjempet og styrte kampen. Allerede etter knappe fem minutter fikk vi den første store sjansen til hjemmelaget, men Martin Andresen skyter i tverrliggeren og over. Dette skulle vise seg å bli den første av mange store sjanser for Vålerenga. Moa, Andresen og Sæternes får alle avslutninger på Odds mål, men det blir bare nesten. At avslutningene ikke går i nettet er nok mye takket Arason som redder alt. Til og med da Arason blir utspilt klarer en Odd-spiller å redde på streken. Så etter 22 minutter skjer det som ikke skal skje. Odd scorer! Fortvilelsen brer seg blant publikum og det føles så blodig urettferdig.
Jeg synes at tempoet i kampen synker og stemningen på Vestbredden blir farget av innbitte supportere som ikke kan tro det som akkurat har skjedd.
Heldigvis har ikke våre gutter gitt opp. Angrepet vårt med Moa i spissen herjer med Odd-forsvaret. Etter halvtimen spilt får vi endelig uttelling. Arason redder et skudd fra Sæternes, men Moa er der på returen. 1-1 og balanse i regnskapet. Sjelden har jeg sett supportere juble så mye over et enkelt mål. I det 38. minutt sitter den igjen! Denne gangen er det Moa som er nest sist på ballen og Sæternes som scorer. Alle rundt meg roper, skriker, klemmer og hopper opp og ned. Dette er lykke =) Vålerenga fortsetter å presse også etter scoringen og har et par avslutninger på mål uten resultat. Lagene går til pause på stillingen 2-1.
Andre omgang blir en målløs omgang. Begge lagene har sjanser, Odd har de største. Hjemmelaget blir tidvis presset ganske langt bakover på banen. De siste ti minuttene + 3 minutter i tillegg fortoner seg som en evighet. Da dommeren endelig blåser i fløyta slippes jubelen løs blant spillere, trenere, støtteapparat og ikke minst blant supporterne.
Vi er i cupfinalen!!! Å Herregud så deilig. Mer hopping, klemming, roping og etterhvert også synging. Spillerne får fortjent jubel og applaus.
Ting som er verdt å merke seg denne kvelden
-Tilskuerantallet
Seriøst 9500 personer på semifinale i cupen er skandaløst. Nå viser det seg at Vålerenga får 7500 billetter til cupfinalen. Hadde det vært opp til meg ville jeg gitt forkjøpsrett til dem som var på gårsdagens kamp...
-Allan Jepsen
Kampens store spiller som dessverre måtte ut med skade. Jepsen går ofte på løp fra sin backposisjon og legger gode, presise innlegg.
-Lars Iver Strand
Vålerengas kanskje svakeste spiller. Når Lars Iver får ballen ender han altfor ofte opp med å velge dårlige løsninger. Dessuten savner jeg killerinstinkt hos denne spilleren.
-Martin Andresen
Jeg tror det hjalp at klanen kjeftet litt på Martin. Han fremsto i alle fall som en helt annen spiller i går enn i de siste kampene. Martin løp, dirigerte og hadde avslutninger på mål. I tillegg stod han for kveldens kanskje mest kontante takling da en Oddspiller kommer mann-mann mot mål. You shall not pass! Der hadde han bestemt seg og spilleren kjenner nok fortsatt den taklingen.
-Ronny Johnsen
Gamlefar ble kastet innpå da Jepsen måtte ut med skade. Mange var skeptiske da Ronny ble byttet inn, men han klarte seg bra og var også med på et godt angrep eller to.
-Arni Gautur Arason
Til tross for tap til Odd spilte Arason godt, veldig godt. Odd kan takke han for at tapet ikke ble tosifret.
-Panzer
Panzer måtte byttes ut allerede etter 22 minutter på grunn av skade. Fra før av hadde vi Kjetil Wæhler ute med skade før kampen.
-Vilje og innsats
Spillerne viste en vilje og innsats som vi har savnet lenge. Det var rettferdig at vi vant og da klanen stod igjen etter kamp og ropte "Alle gutta" var det så fortjent så fortjent.
Vi er på vei, vi er på vei, vi er på vei til Ullevål :D
Kommentarer
jeg vet om en som ønsker seg gatefest på stabæk.