Gå til hovedinnhold

Snipp, snapp , snute...



der var Nordlie ute. De fleste som er opptatt av fotball og norsk tippeliga har vel allerede fått med seg at Tom Norldlie i dag trakk seg som trener for Lillestrøm. Årsaken skal visstnok være "fundamentale uenigheter" med manager Jan Åge Fjørtoft. Fjørtoft benekter (overraskende nok;) dette. Nordlie blir den første treneren som forlater et tippeligalag ufrivillig denne sesongen. Spår jeg riktig blir han nok ikke den siste... Forrige sesong var det sju eller åtte trenere som måtte forlate en tippeligaklubb, vi snakker om rundt 50 % av trenerne!

Jeg følger tippeligaen og har fått med meg Lillestrøms dårlige resultater den siste tiden. Blant annet da "mitt lag" Vålerenga slo dem 0-3 på bortebane tidligere i år. Et resultat Vålerengas tilhengere var strålende fornøyd med. Jeg var selvfølgelig også glad for seieren, resultatet og de tre poengene. Samtidig nevnte jeg at vi ikke måtte ta av, prestasjonen var ikke så stor. Vi vant 3-0 mot et Lillestrømlag som allerede lå nede. Å sparke noen som ligger nede krever ikke like mye som å slåss mot noen som står oppe på bena. Hadde vi slått dem med samme resultatet når de var i form ville jeg sett helt annerledes på det. Det jeg ikke kjenner i historien er konflikten. Jeg vet ikke hva som har foregått i styret, korridorene eller på treningsfeltet til Lillestrøm. Det jeg vet er at når et lags resultater uteblir er det treneren som blir syndebukk. Muligheten for at dette er en litt for enkel løsning har slått meg... Ser at på VGs avsteming mener 59.9 % at det er Fjørtoft som burde trukket seg. Jeg har ikke stemt i denne avstemningen for jeg har ikke nok informasjon til å ta stilling til dette spørsmålet som nøytral tilskuer. Jeg har heller ikke nok følelser og engasjement for klubben, Nordlie eller Fjørtoft til at jeg må ha sterke meninger om dette.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeff Dunham kommer til Norge 13. april!

Og gjett hvem som har kjøpt billetter :) Tommy og jeg (som begge var sjuke) gikk online et kvarter før ni i morges og sikret oss billetter på det midterste feltet foran, kjent som felt 004 W. (Bare vist på bekreftelsen som W) Plassene er nok litt på siden, men vi overlever... Prisen som er vist er eksklusiv billettavgiften. Alle hjerter gleder seg edit: Lagt til salkart med en rød ring rundt feltet der vi har plasser

Lilo & Stitch

Før noen sier noe som helst..., ja jeg vet det er en barnefilm. Uansett, jeg elsker Lilo & Stitch, den er så morsom og god. Du skal ha et hjerte av stein for ikke å synes at i alle fall noen øyeblikk i denne filmen er artige eller søte. Fant forresten ut at alle tegningene er laget med runde former med vilje. Det er ingen skarpe kanter eller veldig rette streker. Eksempelvis kan man se dette på Lilos kamera som ser ut som om det har blitt blåst opp og på lastebilen, og dekkene på lastebilen, som kjører over Stitch. Jeg har sett denne filmen og søndag ettermiddag ble den hentet fram fra filmhylla igjen :) Memorable qoutes: Lilo: Ohana betyr familie, familie betyr at ingen blir forlatt eller glemt. Lilo: Hunden min har funnet motorsaga! Stitch: Dette er familien min, jeg fant den helt på egenhånd, den er liten og oppløst, men fortsatt god, ja fortsatt god. Lilo: Dette er slemhetsnivået ditt, det er usedvanlig høyt for en på din størrelse. Det må vi gjøre noe med. Hula lærer: Lilo, hv...

Besøk hos frisøren

Det er lenge siden jeg har blogget nå og jeg tenkte det var på tide med et innlegg... Å gå til frisøren er ikke noe jeg gjør så altfor ofte. Når jeg tenker over det er det nok en aktivitet jeg gjør for altfor sjelden. Etter å ha vært hårmodell for Wella ved tre anledninger har jeg ikke gått til frisøren på lang tid, men latt Wella vedlikeholde hårfarge og hårfrisyre. Forrige uke følte jeg at det var på tide å gjøre noe. Håret mitt hadde utvasket farge nederst som nå var blitt gulrotfarget. Det så ut som om det var først mørkt en lengde og så utvasket farge en lengde. Lengden på håret var heller ikke jevn og jeg ville ha pannelugg igjen. Før jeg startet å la Wella herje med håret mitt pleide jeg å klippe meg på Studio Alf i Grensen. Ronny var den frisøren jeg hadde gått til de siste gangene. Da jeg logget meg inn for å bestille time var ikke han lenger på lista. Jeg tok sjansen på Jørgen Lilleløkken, en ung gutt som så ut som om han knapt hadde fylt 17 år. Jeg møtte opp til timen som av...