Gå til hovedinnhold

"American Gangster"


Jeg har lenge hatt lyst til å se denne filmen.
Fredag ettermiddag tok vi (min kjære og jeg) turen innom Elkjøp og plukket den med oss. Hovedrollene som forbryterkongen Frank Lucas og etterforsker/politimann Richie Roberts spilles av henholdsvis Denzel Washington og Russel Crowe. Meritterte, oscarvinnende skuespillere (rart det der med Oscar, har du vunnet en gang vil det stå på filmcovere og plakater ut karrieren) Regien er ved Ridley Scott. Filmen er basert på en sann historie og den virkelige Richie Roberts har vært med på å utarbeide manus til filmen.

Kort om handlingen:

Denzel spiller sjåføren til Mafiasoen Bumpy. Da Bumpy dør ser Frank sjansen. Et par smarte trekk og snart kontrollerer han hele Harlems narkotikaunderverden. Richie Roberts er en politimann som har som bigeskjeft å levere stevninger. Han er en av få politimenn som ikke er korrupte og på grunn av dette blir han utstøtt.
Når Richie Roberts bestemmer seg for å gå etter Frank Lucas får vi opptakten til en legendarisk historie...

Det tok meg lang tid å se filmen fordi jeg rett og slett sovnet ved flere anledninger. Likevel vil jeg ikke si at filmen er kjedelig, men at jeg rett og slett var trøtt. Samtidig forteller dette nok noe om tempoet i filmen, det er lavt. Lavt i forhold til hva du kanskje forventer deg. Dette er ingen orgie i vold og blodsutgytelse. Frank Lucas er kald, kynisk og intelligent. Vi får servert små korte glimt at hva han er i stand til å gjøre mot fiender. Filmen varer 2 timer og 30 minutter. Historien fortelles bit for bit. Vi følger Frank Lucas mens han bygger opp sitt imperium. Vi følger Richie Roberts i hans arbeid som politimann. Historiene fortelles vekselvis parallelt og dette fortsetter også etter at Richie og Franks verden har krasjet sammen. Deres veier møtes mot slutten av filmen og resultatet er noe av det som gjør denne filmen spesiell.


Slutten er åpen, det er opp til seeren selv å gjøre seg opp en tanke om hva som skjer videre.

Jeg har den Extendede versjonen også og her finnes det en alternativ slutt. Den alternative slutten var nok min favoritt og nær slik jeg trodde filmen ville kunne ende.

Dersom du er klar for et lavmælt drama som ikke innbyr til de store actionscenene er denne filmen absolutt verdt 2 timer og 30 minutter. Kjøp eller lei den i dag :)


Edit: IMDB-siden for filmen finner du her

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeff Dunham kommer til Norge 13. april!

Og gjett hvem som har kjøpt billetter :) Tommy og jeg (som begge var sjuke) gikk online et kvarter før ni i morges og sikret oss billetter på det midterste feltet foran, kjent som felt 004 W. (Bare vist på bekreftelsen som W) Plassene er nok litt på siden, men vi overlever... Prisen som er vist er eksklusiv billettavgiften. Alle hjerter gleder seg edit: Lagt til salkart med en rød ring rundt feltet der vi har plasser

Lilo & Stitch

Før noen sier noe som helst..., ja jeg vet det er en barnefilm. Uansett, jeg elsker Lilo & Stitch, den er så morsom og god. Du skal ha et hjerte av stein for ikke å synes at i alle fall noen øyeblikk i denne filmen er artige eller søte. Fant forresten ut at alle tegningene er laget med runde former med vilje. Det er ingen skarpe kanter eller veldig rette streker. Eksempelvis kan man se dette på Lilos kamera som ser ut som om det har blitt blåst opp og på lastebilen, og dekkene på lastebilen, som kjører over Stitch. Jeg har sett denne filmen og søndag ettermiddag ble den hentet fram fra filmhylla igjen :) Memorable qoutes: Lilo: Ohana betyr familie, familie betyr at ingen blir forlatt eller glemt. Lilo: Hunden min har funnet motorsaga! Stitch: Dette er familien min, jeg fant den helt på egenhånd, den er liten og oppløst, men fortsatt god, ja fortsatt god. Lilo: Dette er slemhetsnivået ditt, det er usedvanlig høyt for en på din størrelse. Det må vi gjøre noe med. Hula lærer: Lilo, hv...

Besøk hos frisøren

Det er lenge siden jeg har blogget nå og jeg tenkte det var på tide med et innlegg... Å gå til frisøren er ikke noe jeg gjør så altfor ofte. Når jeg tenker over det er det nok en aktivitet jeg gjør for altfor sjelden. Etter å ha vært hårmodell for Wella ved tre anledninger har jeg ikke gått til frisøren på lang tid, men latt Wella vedlikeholde hårfarge og hårfrisyre. Forrige uke følte jeg at det var på tide å gjøre noe. Håret mitt hadde utvasket farge nederst som nå var blitt gulrotfarget. Det så ut som om det var først mørkt en lengde og så utvasket farge en lengde. Lengden på håret var heller ikke jevn og jeg ville ha pannelugg igjen. Før jeg startet å la Wella herje med håret mitt pleide jeg å klippe meg på Studio Alf i Grensen. Ronny var den frisøren jeg hadde gått til de siste gangene. Da jeg logget meg inn for å bestille time var ikke han lenger på lista. Jeg tok sjansen på Jørgen Lilleløkken, en ung gutt som så ut som om han knapt hadde fylt 17 år. Jeg møtte opp til timen som av...