Gå til hovedinnhold

It's my party and I cry if I want to...


Fredag stod jeg opp kl. 04:45 for å ta dagens første fly til Trondheim.
Therese hadde sovet over hos meg fra kvelden i forveien. Tommy var så snill at han brukte fridagen sin til å stå opp tidlig og kjøre oss til flyplassen :)

Fredagen ble brukt til å surre rundt i butikker, spise og gå på kafe. Dromedar kaffebar har en variant som heter Søt Chili og denne var utrolig god. Jeg fant et par Ecco sko på salg, sko som jeg hadde lett etter siden før jul. Årsmøtet til FKA skulle være på fredagen og det var leid lokale (som også skulle brukes til lørdagens feiring av Seollal, koreansk nyttår) Lokalet blir daglig brukt som oppholdssted og kafe for Mental Helse Trondheim. Vi skulle ha lokalet fra kl. 16 fredag ettermiddag, men å få folk til å forlate lokalet var lettere sagt enn gjort. Kl. 18 var det klart for landsmøte. Vi spiste take-away fra en kinesisk restaurant rett oppi gata. Vi fikk diskutert en del viktige emner og vi fikk ny webmaster som skal bygge opp og være ansvarlig for den nye websiden vår. Jippi! Etter møtet gikk jeg "hjem" til Solsiden der min kjære bonusbror Vidar hadde vært så snill og latt meg få låne gjesterommet. Jeg ble utstyrt med egen nøkkel og kom og gikk til alle døgnets tider.

Trondheim er en kompakt by med en liten bykjerne. Jeg fant fort ut at jeg kom til å klare meg greit til fots. Lokalet vi hadde leid lå i Fjordgata og jeg bodde i Dyre Halses gate. I løpet av helga gikk jeg fram og tilbake mellom disse to stedene noe som føltes som 15 ganger. Solsiden, og da spesielt Beddingen, må vel kunne sies å være Trondheims svar på Aker Brygge. Yachtene ligger i havnebassenget og funky boligkomplekser er bebodd av nyrike og visstnok et populært bosted for Rosenborgspillerne.

Lørdagen var det klart for fest. Jonas fra Stavanger er kokk og skulle stå for den koreanske maten. Jeg møtte opp i lokalet klokken 14 og ble pålagt kjøkkentjeneste. Først ble jeg satt til å lage pannekakerøre. Da jeg spurte etter oppskrift fikk jeg til svar at jeg skulle ta utgangspunkt i 6 egg! Etterpå skulle jeg steke pannekakene med champignon og vårløk. Pannekakene ble vel ikke helt etter Jonas' standard, men det fikk duge.

Festen forløp rolig med Singstar og Guitar Hero. Maten var fantastisk, stemningen god. Jeg møtte flere nye ansikter og hadde flere interessante samtaler. Da det ble på tide å avslutte var vi en gjeng som begynte å lete etter nachspiel. Vi endte med å dra til Rica Nidelven Hotell, der betjeningen lot oss passere gjennom lobbyen, inn i heisen og opp på rom 310. Der bodde nemlig Stian fra Oslo. Han lå under dyna og hadde tatt kvelden. Vi tømte minibaren hans før vi fant ut at vi måtte dra et annet sted. Merkelig nok hadde vi ikke blitt kastet ut på tross av rimelig høyt støynivå klokka 04 om natta. Stian ville sove og ville ha oss til å gå. Vi satte deretter kursen for leiligheten til Eirill. De fleste begynte nå å bli ganske fulle, men heldigvis var det ingen som tippa over. Å tippe over er å oppføre seg uspiselig eller bli så dårlig at man trenger barnevakt. Eirill hadde gitar, Cato spilte og sang, jeg gaula med av full hals. Jeg fikk koreansk grønn te av Eirill som jeg klarte å søle ut over hele Therese. Det var ikke min feil, men Therese ble litt gretten.
Etterhvert fant Eirill ut at det var på tide å kaste ut folk. Jeg fant ut at jeg kunne gå hjem og var lettere sjokkert over at jeg fant veien på egenhånd. 06:40 viste klokka på min kjære iPhone da jeg lå under dyna og skulle lukke øynene.

Søndagen sov jeg til 12:30. Da stod jeg opp og tok meg en lang dusj. Antrekket ble joggebukse og en treningstopp, men sminke meg var jeg helt nødt til. Sliten og trøtt trasket jeg ned til byen for å være med på et webmøte og hjelpe til med å rydde opp. Heldigvis var det folk der nede som hadde full kontroll på opprydningen så jeg spiste litt matrester, litt sjokoladekake fra dagen før og var med på møtet. Etterpå gikk jeg hjem for å pakke og spise tacomiddag sammen med Vidar.
Flyet hjem gikk 19:45 og det var ikke et minutt for tidlig. Når jeg tenker etter kunne jeg nok tenkt meg å ha dratt hjem noe tidligere. Tommy hentet Therese og meg på flyplassen. Helga i Trondheim var over...

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vålerenga jakke

Laget i mitt hjerte er Vålerenga. Som supporter eier jeg en del tøyog effekter med klubbens farger. Heldigvis er Vål'enga en av klubbene som har skjønt dette med klær. Godt valg av stoff og kvalitet og funksjon kjennetegner kolleksjonene. En annen ting er at Klanen består ikke kun av trailersjåfører og trygdede mannfolk i 40-årene med ølvom... Derfor finnes det egne plagg og egne størrelser for oss jenter, slik får klærne både figur og form =) At størrelsene er store (jeg bruker xs og det gjør jeg aldri ellers) får jeg godta. I dag var Tommy en tur på Sjappa for å kjøpe skjerf til tirsdagens kamp mot Liverpool. Da han var ferdig der ringte han meg for å si at han hadde sendt meg en mail. Jeg åpnet mailen og der var det bilde av en hvit anorakk. Jeg vil ha sånn! Nå!

Jawbone Icon

Ny Galaxy Tab er impulsbestilt og da trenger jeg nok en handsfree etterhvert. Planen var å kjøpe et stereo headset som kan brukes til å betjene telefonen i tillegg til å høre på musikk, men så fant jeg jawbone icon... For en design! Foreløpig har jeg bare sett disse på internett, men jeg hvis skulle få se de i levende live, klarer jeg nok ikke å forlate butikken uten at et eksemplar blir med meg hjem. Jeg vil ha sånn...NÅ!

Texas Hold'em

Sitat fra Texas Hold'em Poker av Sam Braids: "Hensikten med Hold'em er å vinne penger" Jeg har ikke tid eller kunnskap, men jeg leker meg likevel nå og da med pokerspillet som heter Texas Hold'em eller bare Hold'em. Jeg liker det sosiale aspektet ved poker og spiller derfor kun live. Føler per nå ikke at jeg har tid, penger eller kompetanse til å spille online. Det jeg har lyst til å skrive litt om nå er hvordan jeg ser på en av spillets kanskje mer uskrevne regler. På fredag var jeg på DnB NOR pokers sommeravslutning . Det ble til tider aggresivt rundt bordet. To spillere ga seg fordi de mente at det hadde skjedd ufine ting i løpet av spillet. Akkurat hva som hadde skjedd vet jeg ikke, men jeg vil komme med mine tanker rundt hvor langt jeg er villig til å gå for å vinne over andre. Jeg har hørt flere historier om ektepar som drar til f.eks Vegas sammen og spiller poker sammen på samme bord. Hvis hun får utdelt bra kort og raiser vil enkelte ektemenn/samboere