Stor jente klarer selv!

Jeg har i det siste tenkt ganske mye på den gode følelsen det gir å mestre noe. Da jeg var liten var det så lite som skulle til for å oppnå denne følelsen. Den dagen jeg klarte å knyte skolissene selv eller den dagen jeg lærte å lese var milepæler i mitt liv. Små dagligdagse ting ga meg stadig den gode følelsen. Å kunne avslå tilbud om hjelp fordi jeg var stor jente og klarte det selv var deilig befriende.

Etterhvert som jeg har blitt eldre føler jeg at det skal mer og mer til for å oppnå den gode mestringsfølelsen. Kravene til meg fra omverdenen har blitt høyere og kravene til meg fra meg selv har blitt høyere. Jeg tar det som en selvfølge at jeg skal gjøre ting bra og riktig. Det er ikke et spørsmål om å klare eller å få til, mer en selvfølge. Baker jeg for eksempel en kake må den se fin ut og smake godt, noe annet vil være en nedtur.

Jeg ble bedt om å liste opp ting jeg har gjort/produsert som jeg er stolt over her om dagen. Dette skulle vise seg å bli en ganske vanskelig oppgave. Jeg følte ikke at jeg hadde utrettet noe stort eller betydelig her i verden. Etter en stund klarte jeg å liste opp noen punkter, men jeg var fortsatt i tvil om det var store nok prestasjoner til at de burde nevnes.

Jeg vet ikke om noen andre enn meg har tenkt særlig over dette??!!
Uansett, jeg for mitt vedkommende har funnet ut at jeg skal klare å glede meg over de små tingene jeg får til i hverdagen, fremheve mine gode egenskaper og ha mer tro på meg selv.
Yes I can!