Gå til hovedinnhold

It's all about timing...



Jeg har selvfølgelig klart å bli sjuk igjen.
Det har vært bitende iskaldt ute over en lang periode og jeg har vel ikke vært flink nok til å kle på meg. Resultatet: Forkjølelse

For et par år siden skulle jeg danse på hovedscenen under summerparade. Jeg hadde vært på audition (med Linn som moralsk støtte), fikset kostyme, fått backstagepass og alt var klart...

Hva skjer? Kvelden før drar jeg ut med en gjeng, som også skal danse, på Sikamekanico. Vi danser og jeg koser meg. Dagen etter, altså den store dagen, våkner jeg med sår hals, tett nese og feber. Jeg blir så utrolig lei meg fordi jeg skjønner at det ikke blir noen summerparade på meg. Jeg tør ikke å ringe og si at jeg har blitt sjuk samme dag som arrangementet så det blir med en kort tekstmelding til arrangøren. Været blir selvfølgelig strålende med solskinn og varme akkurat denne lørdagen og jeg har så utrolig lyst til å være med på den store festen. I dagene etterpå ser jeg bilder av danserne overalt og tenker at der skulle jeg også ha vært...

Tilbake til nåtid.

Noen har sagt at alt handler om timing. Mulig det...
Jeg presterer alltid å bli sjuk på de verste tidspunktene.
Denne helgen hadde jeg tettpakket program med Nu Skin seminar og deltagelse i hovedturneringen på Vi Menns pokergalla. To ting jeg hadde gledet meg utrolig til.
I dag skulle jeg ha trent to klasser på Oslo Streetdance Studio og i morgen skulle jeg ha vært statist i innspillingen av en musikkvideo.
Jeg har nå vært dårlig siden onsdag kveld og er på bedringens vei. Om et par dager er jeg 100 % igjen tenker jeg. Det er bare litt trist at da er all moroa over:/

Det hører med til historien at jeg stablet meg på bena for å gå på pokergallaen, etter at flere av mine pokervenner hadde sendt meg bekymrede meldinger på facebook, men bortsett fra det har de siste dagene bestått av filmer, TV-serier, PC'en min, sofaen min og senga mi.


Jeg vil bli frisk, møte andre mennesker og gjøre noe gøy!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeff Dunham kommer til Norge 13. april!

Og gjett hvem som har kjøpt billetter :) Tommy og jeg (som begge var sjuke) gikk online et kvarter før ni i morges og sikret oss billetter på det midterste feltet foran, kjent som felt 004 W. (Bare vist på bekreftelsen som W) Plassene er nok litt på siden, men vi overlever... Prisen som er vist er eksklusiv billettavgiften. Alle hjerter gleder seg edit: Lagt til salkart med en rød ring rundt feltet der vi har plasser

Lilo & Stitch

Før noen sier noe som helst..., ja jeg vet det er en barnefilm. Uansett, jeg elsker Lilo & Stitch, den er så morsom og god. Du skal ha et hjerte av stein for ikke å synes at i alle fall noen øyeblikk i denne filmen er artige eller søte. Fant forresten ut at alle tegningene er laget med runde former med vilje. Det er ingen skarpe kanter eller veldig rette streker. Eksempelvis kan man se dette på Lilos kamera som ser ut som om det har blitt blåst opp og på lastebilen, og dekkene på lastebilen, som kjører over Stitch. Jeg har sett denne filmen og søndag ettermiddag ble den hentet fram fra filmhylla igjen :) Memorable qoutes: Lilo: Ohana betyr familie, familie betyr at ingen blir forlatt eller glemt. Lilo: Hunden min har funnet motorsaga! Stitch: Dette er familien min, jeg fant den helt på egenhånd, den er liten og oppløst, men fortsatt god, ja fortsatt god. Lilo: Dette er slemhetsnivået ditt, det er usedvanlig høyt for en på din størrelse. Det må vi gjøre noe med. Hula lærer: Lilo, hv...

Besøk hos frisøren

Det er lenge siden jeg har blogget nå og jeg tenkte det var på tide med et innlegg... Å gå til frisøren er ikke noe jeg gjør så altfor ofte. Når jeg tenker over det er det nok en aktivitet jeg gjør for altfor sjelden. Etter å ha vært hårmodell for Wella ved tre anledninger har jeg ikke gått til frisøren på lang tid, men latt Wella vedlikeholde hårfarge og hårfrisyre. Forrige uke følte jeg at det var på tide å gjøre noe. Håret mitt hadde utvasket farge nederst som nå var blitt gulrotfarget. Det så ut som om det var først mørkt en lengde og så utvasket farge en lengde. Lengden på håret var heller ikke jevn og jeg ville ha pannelugg igjen. Før jeg startet å la Wella herje med håret mitt pleide jeg å klippe meg på Studio Alf i Grensen. Ronny var den frisøren jeg hadde gått til de siste gangene. Da jeg logget meg inn for å bestille time var ikke han lenger på lista. Jeg tok sjansen på Jørgen Lilleløkken, en ung gutt som så ut som om han knapt hadde fylt 17 år. Jeg møtte opp til timen som av...