Etter å ha sett på gamle bilder av meg selv på facebook har jeg i dag innsett hvor mye jeg savner håret mitt. Jeg hadde som liten ganske langt hår. Da jeg gikk på ungdomsskolen og på videregående hadde jeg kort hår eller ganske kort hår. Høsten 2007 hadde jeg klart å spare så jeg hadde hår langt nedover ryggen. Jeg var glad i håret mitt og forsøkte å ta vare på det ved å blant annet kure det to ganger i uken. Håret mitt ble gjenstand for komplimenter og en gang kom det til og med en fremmed kvinne og bare tok på håret mitt.
Da jeg fikk mulighet til å sitte hårmodell for Wella i september samme år måtte jeg være åpen for endring. Det endte med at jeg fikk helt kort hår i nakken, men beholdt noe lengde på sidene. Jeg har vært modell for Wella to ganger etter det og hatt blant annet blå og grønn pannelugg! I dag har jeg halvlangt hår litt nedenfor skuldrene. Jeg får det opp i strikk. Ankepunktet mot håret mitt nå er fargen. Den siste fargen som ble satt var rød og oransje. Fargen satt dårlig i håret mitt og mye forsvant i første vask. De tidligere fargede partiene ser nå tørre og livløse ut. Planen er å ta avfarging så jeg kan få tilbake min naturlige hårfarge. Deretter er det bare å begynne å spare igjen...
Kommentarer