Gå til hovedinnhold

Hytta



Mange har en, noen har til og med flere.
Noen ligger ved sjøen, noen ligger på fjellet og noen et sted sånn midt i mellom.
Jeg snakker selvfølgelig om hytta.

Hytta til mamma og Tom fikk nylig navnet Wahlhall
(de heter for ordens skyld Wahlberg til etternavn).
Den befinner seg i Uvdal. Det er sikkert ikke så mange som vet hvor Uvdal er.
Jeg med mine begrensede geografikunnskaper får forklare det på denne måten:
Vi kjører forbi Drammen og Kongsberg, deretter følger vi Numedalslågen oppover til vi når bestemmelsesstedet. Det tar ca 40 min lenger å kjøre til Geilo hvis man følger veien videre. Min mor og hennes mann har altså hytte på fjellet.


Da jeg var mindre dro vi på hytta hele familien. Vi fikk liksom ikke noe valg, vi skulle på hytta. Vi gjorde en kombinasjon av typiske familieting og typiske hytteting. Da vi ble litt større var det ikke lenger så gøy å feriere med familien på hytta og vi var heller alene hjemme. Nå som vi er blitt voksne tror jeg vi setter mer pris på det å ha et sted man kan koble av og lade batteriene.

Jeg synes det er koselig og avslappende på hytta. Et lite fristed eller feriested om du vil.


Mamma blir ekstremt huslig på hytta. Hun ordner fantastisk mat, vasker opp og det hender til og med at hun baker. Vi drikker Brimikakao i solveggen og koser oss. Hver kveld er det godteri og snacks på bordet. Vi spiller kort og brettspill, alle deltar. Hytta er også det eneste stedet jeg går på langrennsski.

Forrige gang vi var på hytta var i romjulen. Det blir ingen tur i påsken, fordi Tommy må jobbe. Neste gang sjansen byr seg og det passer blir det nok at vi drar på hytta igjen.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Jeff Dunham kommer til Norge 13. april!

Og gjett hvem som har kjøpt billetter :) Tommy og jeg (som begge var sjuke) gikk online et kvarter før ni i morges og sikret oss billetter på det midterste feltet foran, kjent som felt 004 W. (Bare vist på bekreftelsen som W) Plassene er nok litt på siden, men vi overlever... Prisen som er vist er eksklusiv billettavgiften. Alle hjerter gleder seg edit: Lagt til salkart med en rød ring rundt feltet der vi har plasser

Lilo & Stitch

Før noen sier noe som helst..., ja jeg vet det er en barnefilm. Uansett, jeg elsker Lilo & Stitch, den er så morsom og god. Du skal ha et hjerte av stein for ikke å synes at i alle fall noen øyeblikk i denne filmen er artige eller søte. Fant forresten ut at alle tegningene er laget med runde former med vilje. Det er ingen skarpe kanter eller veldig rette streker. Eksempelvis kan man se dette på Lilos kamera som ser ut som om det har blitt blåst opp og på lastebilen, og dekkene på lastebilen, som kjører over Stitch. Jeg har sett denne filmen og søndag ettermiddag ble den hentet fram fra filmhylla igjen :) Memorable qoutes: Lilo: Ohana betyr familie, familie betyr at ingen blir forlatt eller glemt. Lilo: Hunden min har funnet motorsaga! Stitch: Dette er familien min, jeg fant den helt på egenhånd, den er liten og oppløst, men fortsatt god, ja fortsatt god. Lilo: Dette er slemhetsnivået ditt, det er usedvanlig høyt for en på din størrelse. Det må vi gjøre noe med. Hula lærer: Lilo, hv...

Besøk hos frisøren

Det er lenge siden jeg har blogget nå og jeg tenkte det var på tide med et innlegg... Å gå til frisøren er ikke noe jeg gjør så altfor ofte. Når jeg tenker over det er det nok en aktivitet jeg gjør for altfor sjelden. Etter å ha vært hårmodell for Wella ved tre anledninger har jeg ikke gått til frisøren på lang tid, men latt Wella vedlikeholde hårfarge og hårfrisyre. Forrige uke følte jeg at det var på tide å gjøre noe. Håret mitt hadde utvasket farge nederst som nå var blitt gulrotfarget. Det så ut som om det var først mørkt en lengde og så utvasket farge en lengde. Lengden på håret var heller ikke jevn og jeg ville ha pannelugg igjen. Før jeg startet å la Wella herje med håret mitt pleide jeg å klippe meg på Studio Alf i Grensen. Ronny var den frisøren jeg hadde gått til de siste gangene. Da jeg logget meg inn for å bestille time var ikke han lenger på lista. Jeg tok sjansen på Jørgen Lilleløkken, en ung gutt som så ut som om han knapt hadde fylt 17 år. Jeg møtte opp til timen som av...