DnB NOR Open høst 2009

Alle bildene er tatt av Gunnar Øverberg.
Øverst: Deltagerfeltet
I midten: Min "photosession"
Nederst: Finalebordene med vinnerne i midten

To ganger per år avholder bedriftidrettslaget i DnB NOR en stor freeroll for pokerspillere. 12. september var det klar for høstturneringen. Tommy, søster'n og jeg møtte opp ti over elleve. Da var det fortsatt 50 minutter til turneringen skulle starte. Det hadde kommet noen folk og flere hadde visstnok vært innom, registrert seg og gått igjen.
Alle deltagerne i turneringen får utdelt papirbånd hvor det står skrevet hvilket bord og hvilket sete de har blitt tildelt. Alle disse båndene lå en i bøtte. Etter en stund ble jeg ansvarlig for å dele ut bånd etter at Gunnar hadde registrert dem inn på PC'en.
- Bord og sete vær så god! Ble en nærmest innøvd replikk og jeg prøvde å finne fram mitt beste vertinnesmil. Jeg fikk også tid til å si hei til et par kjente i døra. Hyggelige komplimenter for kjolen min fikk jeg også.
313 deltagere hadde registrert seg på donkr, vi fikk 178 spillere til start.

Jeg havnet på bord med et par kjente fjes. Spillet for min del gikk trått og i starten var jeg mest opptatt av om det skulle komme noe mat snart. Da eskene med baguetter fra Baker Hansen var på vei inn nærmest spratt jeg opp fra stolen og var den første til å sikre meg litt næring. Etter rundt tre timer var det over for min del. Jeg har QJ og treffer topp-paret i floppen med en J. Jeg byr ut og motspilleren syner. Turn og river er lave kort. Motstanderen setter meg all in. Jeg klarer ikke sette han på en hånd, tenker lenge og syner. Når han viser opp AA er det slutt. Elendig spilt av meg. Jeg skulle ha stoppet opp etter floppen og tenkt på muligheten for overpar. Ergelig!

DnB NOR Open er babyen til Gunnar. Han står bak arrangementet på alle måter: Forbereder lokalet, bordene, sjetongene, kortene, registrerer spillere ved ankomst, bestiller mat, kjøper inn øl og snacks, fungerer som floor og leker fotograf. En stund etter at jeg har røket ut får jeg tak i Gunnar og spør om ikke han kan ta et bilde av meg. Jeg har for anledningen på meg en kjole med kortmotiv som ble kjøpt i London i sommer og vil gjerne ha et fotografi av meg selv med kjolen på. Han lurer litt på hvor jeg skal stå. Det er da jeg får den geniale ideen om at jeg kan stå/ligge oppå finalebordet som står klart. Gunnar fyrer av en serie og jeg forsøker å posere, men holder halve tiden på å le meg ihjel når jeg tenker på hvor absurd det er at jeg har min egen lille photo session oppå pokerbordet i det selve turneringen ikke en gang nærmer seg halvspilt. Uansett, synes jeg at noen av bildene ble ganske så fine :)

Etterhvert som tiden går er det flere og flere spillere som sitter igjen uten chips å spille for. Jeg får kontakt med noen kjente fjes og vi starter et skikkelig rørelag. Vi sitter der en stund og det blir spilt, drukket, fleipet, mobbet og pratet skit. Akkurat sånn det skal være.
Da hovedfeltet har kommet ned til 18 spillere skal de fordeles på to bord. Fra nå av og ut skal de bli velsignet med dealere. Gunnar spør om ikke jeg kan deale på det ene bordet. Jeg svarer at jeg kan gjøre det hvis ingen andre vil. Jeg synes i utgangspunktet det er gøy å deale, men jeg kan det ikke, jeg kan ikke en gang stokke kortene på riktig vis. I tillegg trivdes jeg godt rundt bordet sammen med venner og bekjente. Det viser seg at Gunnar ikke finner noen frivillige og jeg må til pers sammen med min kjære, Tommy, som har fått ansvaret for det andre bordet.

De 18 beste spillerne (rangert etter endelig plassering) er:

1,Brøvig,Sondre
2,Rinaldi,Mario
3,Kvinlaug,Per
4,Nilsen,Trond
5,Olkvam,Jørn
6,Fagerheim,Tommy
7,Skiphamn,Jørn
8,Hermansen,Espen
9,Edlund,Christian
10,Willumsen,Stig
11,Enge,Marius
12,Larsen,Bjørnar
13,Sriswaran,Senthuran
14,Brekke,Øivind
15,krebs,mikkel
16,Woods,Rolf
17,Eisentrager,Simen
18,Hansen,Per Christian

Jeg er nervøs da jeg setter meg ved bordet. 9 spillere og jeg skal holde styr på anter, blinds og kort. Det går greit, ingen klager. Da de 18 spillerne er redusert til 9 er det klart for finalebord. Jeg sier til Gunnar at jeg ikke vil deale på finalebordet. Tommy ender med å deale på finalebordet. Klokka tikker og går, spillerne blir færre og færre. Tilslutt er det kun to spillere igjen og vi er heads-up. Mario viser godt og aggresivt spill og tar ledelsen. Tommy må på do og jeg overtar som dealer. Jeg vet ikke om det at vi byttet dealer var avgjørende, men det snur for Sondre og kl. 02.30 ender han opp som vinner. De 18 siste har da spilt i seks timer!

Arrangementet må vel kunne sies å ha vært vellykket. Jeg er trøtt etter over 12 timer i samme lokalet. Sammen med Tommy og søster'n setter jeg kursen hjem.