Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg med etiketten tanker jeg tenker

Hytta

Mange har en, noen har til og med flere. Noen ligger ved sjøen, noen ligger på fjellet og noen et sted sånn midt i mellom. Jeg snakker selvfølgelig om hytta. Hytta til mamma og Tom fikk nylig navnet Wahlhall (de heter for ordens skyld Wahlberg til etternavn). Den befinner seg i Uvdal. Det er sikkert ikke så mange som vet hvor Uvdal er. Jeg med mine begrensede geografikunnskaper får forklare det på denne måten: Vi kjører forbi Drammen og Kongsberg, deretter følger vi Numedalslågen oppover til vi når bestemmelsesstedet. Det tar ca 40 min lenger å kjøre til Geilo hvis man følger veien videre. Min mor og hennes mann har altså hytte på fjellet. Da jeg var mindre dro vi på hytta hele familien. Vi fikk liksom ikke noe valg, vi skulle på hytta. Vi gjorde en kombinasjon av typiske familieting og typiske hytteting. Da vi ble litt større var det ikke lenger så gøy å feriere med familien på hytta og vi var heller alene hjemme. Nå som vi er blitt voksne tror jeg vi setter mer pris på det å ha et s...

Dikt fra en ukjent adoptivmor

Once there were two women who never knew each other. One you don't remember the other you call Mother. Two different lives shaped to make you one. One became your guiding star, the other became your sun. The first one gave you life, and the other taught you to live it. The first gave you a need for love. The second was there to give it. One gave you a nationality. The other gave you a name. One gave you talent. The other gave you aim. One gave you emotions. The other calmed your fears. One saw your first sweet smile. The other dried your tears. One sought for you a home that she could not provide. The other prayed for a child and her hope was not denied. And now you ask me, through your tears The age-old question unanswered through the years. Heredity or environment, which are you a product of? Neither, my darling. Neither. Just two different kinds of Love. Diktet er skrevet av en anonym adoptivmor og gjengitt i boka "What The Chinese Don't Eat" av Xinran. Som adopter...

Picture Perfect...not this girl! I got many faces though...

I helgen var jeg hos Therese og vi utvekslet litt bilder. Det var mens jeg så på et par av disse at det slo meg at jeg: 1. Ikke finnes det minste fotogen 2. Har mange forskjellige ansikter Dagens bloggpost handler derfor om hvor forskjellig jeg ser ut fra bilde til bilde. Collagen jeg har laget er bilder tatt to forskjellige dager, en natt hjemme hos Therese i januar og en kveld/natt på fest i Trondheim samme måned. Det siste bildet er tatt på flybussen dagen etter festen og jeg ser merkbart sliten ut. Legg også merke til hvordan jeg prøver å virke ordentlig ved siden av ambassadens utsendte til tross for at jeg er ikledd dyp utringning, latexaktig tights og lårkort shorts. Jeg har tenkt litt på hvorfor jeg ser så annerledes ut og det er helt sikkert mange faktorer som spiller inn... Jeg lister her opp noen: Generell dagsform, om jeg er trøtt, om jeg er sliten, om jeg er sjuk, om jeg er glad,om jeg har sminket meg, hvordan jeg har sminket meg, om jeg er trist, om jeg er tankefull, om j...