I helgen var jeg hos Therese og vi utvekslet litt bilder.
Det var mens jeg så på et par av disse at det slo meg at jeg:
1. Ikke finnes det minste fotogen
2. Har mange forskjellige ansikter
Dagens bloggpost handler derfor om hvor forskjellig jeg ser ut fra bilde til bilde.
Collagen jeg har laget er bilder tatt to forskjellige dager, en natt hjemme hos Therese i januar og en kveld/natt på fest i Trondheim samme måned.
Det siste bildet er tatt på flybussen dagen etter festen og jeg ser merkbart sliten ut. Legg også merke til hvordan jeg prøver å virke ordentlig ved siden av ambassadens utsendte til tross for at jeg er ikledd dyp utringning, latexaktig tights og lårkort shorts.
Jeg har tenkt litt på hvorfor jeg ser så annerledes ut og det er helt sikkert mange faktorer som spiller inn... Jeg lister her opp noen: Generell dagsform, om jeg er trøtt, om jeg er sliten, om jeg er sjuk, om jeg er glad,om jeg har sminket meg, hvordan jeg har sminket meg, om jeg er trist, om jeg er tankefull, om jeg kjeder meg, om jeg er sint, hva jeg tenker på i det bildet blir tatt, hvor jeg er i min månedlige syklus, hvor klar jeg er over at bildet blir tatt, hva jeg driver med i det bildet blir tatt, om jeg gjør meg til for kameraet eller ikke og hva slag inntrykk jeg ønsker å gi. Det finnes sikkert hundrevis av andre grunner til at jeg synes jeg har mange forskjellige uttrykk fra bilde til bilde.
Kommentarer
du var dødshot i den grønne toppen og svarte tights!!! mama miiia!